Hjertelig velkommen til Bålseterlykke
Dobbelklikk her for å legge til din egen tekst.
Nå har endelig den laaange mørke og kalde vinteren kommet
Da nærmer julen seg med alt hva det innebærer av forberedelser. Ta vare på hverandre og ha de i tankene som ikke er like heldige som oss. Må det nye året møte oss med håp om gode dager.
God jul og spre godhet rundt deg i det nye året.
Hilsen Roy
Det, var så mye eg elska deg
heilt til mitt siste hjarteslag
ja heilt til mitt siste andedrag
så var det du og eg
Tett gikk vi saman kvar skapte dag
skapt for hverandre
skapt for å være i lag
Trengte ikke uroa meg
for sterk var armen din
eg fulgte bare spora dine
da du viste veg
Det gløer ikke lenger i livslampa di
du slepte taket
Da din tid var forbi
du min kjæreste kjære
takk for følget ved sida mi
Roy Kvernhaug
Soloppgang Nårkampen.
Foto Stine Kvernhaug
Borte
Du lukket grinda stille bak deg
og ble en del av evigheten
Da var siste ord sagt trodde jeg
Vi hadde elsket og delt
Elsket i lyse velsignede dager
delt som om de var de siste
Andre dager var kjærligheten død og begravet
kanskje ønsket vi at de var de siste
Hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp
kan jeg ikke innse at jeg er alene
Men du er der i mitt innerste
du er der i min skygge
uslettelige spor i min sjel for alltid
Så var du ikke borte likevel
Roy Kvernhaug
Husk å ta vare på hverandre
Mvh Roy
Da blir det kun testet for ecoli som er minstekravet fra myndighetene. Ring meg på 94800699, så jeg kan fordele summen på de som bruker pumpene.
SNEKKERMESTERENE TÅKERUD OG SØNN
Tett ved sia mi er du, alder lenger unna enn at du støar meg når eg er ustø på foten. Tryggleik i kvart ei steg, og eg glear meg over at du viser vegen. Her må du trø varsamt høyrer eg du seier, og eg hugsar at det er evig lenge sia vi sprang om kapp akkurat her. Så unge og sterke vi var og heile livet lå framom oss. Du gjekk berre forbi ein dag på vegen, og etter det var det berre oss, alltid. Hvilken lykke tenkjer eg at vi møttes Men kva har livet vært, alle desse år vi vandra saman. Gråt latter og alvorstunge stunder. Vener vi mista, men vi, vi held ihop. Ubegipeleg med denne kjærleiken. Kva skulle eg ha gjort om eg mista deg. Nei den tanken blir teke til fange som så mange ganger før. Utenkeleg den gang, men no er det noko som nærmar seg. Det har uroa meg ein stund, korleis eg i møte med dette skal tenkje, ja for no har det begynt å vekse seg større. Kan ikkje lenger jaga det bort. Eg kjenner det, og det trur eg du gjer også. Oppbrudd. Eg smakar på det, denne framande kjensla. Eg får sleppe det inn forsiktig., og gje det litt plass. Korleis ska ska det handteras. Nå får du bruk for klokskapen og livserfaringa etter eit langt liv. Eg trur vi skjønar at det ikkje er mange stega att, og målstreken ska brytast saman. Eller saman. korleis ska det kunne skje. Er det egoistisk å håpa at eg bryt sreken fyrst. Ja så egoistisk er eg. Å berre late att augo å bli borte. Nei du er framleis tett ved sia mi. Denne vegstubben var da fykteleg lang og bratt, men no var det visst eg som måtte støa deg. No vart eg arg på meg sjølv, for det skulle da ikkje ende slek. Du min kjæraste kjære høyrer eg du seier, eg må må nok legga meg nedpå og kvile ein stund, og eg kjenner ein uro i hjartet mitt. Da er nok tia komen at vi skal skille lag. Eg høyrer at eg seier:
I disse førjulstider går tankene til hyrdene på markene utenfor Betlehem som voktet sine hvite flokker. Dette bildet er åpenbart ikke tatt i Israel men på Limushaugen hvor den stedlige hyrdene vokter sin lille hvite flokk. Legg merke til hyrdestaven og ringen over hode som kun et fåtall mennesker er forunt å bli observert med.
Hjelpegutten tar seg fem minutter. Får ett kneipbrød om dagen svart, så det er ikke rare lønnsutgiftene. Bææææære lækkert.
Ku i myra. Denne satt fast i myra nedenfor hytta i sommer.
Med et tau og hjelp fra to karer, kom den seg opp på fast grunn.
Det var en ganske sterk opplevelse, for da vi lokket på den kom
den bort til oss og var ganske så kjælen.
Mvh Roy
Koselig å møte denne når du står opp
Nyeste kommentarer
27.05 | 14:00
Ja det er det.
MVH Roy Kvernhaug.
21.05 | 19:22
Hei. Er det hytta til Knut R. vi ser foran til venstre?
23.03 | 22:09
Tenk for en fjellfølelse man fikk når en kom på Bålsetra den tida. Ufattelig som skogen vokser seg stor og tett. Er det menneskeskapt klimaendring, eller at vi kjøper ved i sekker som har skylden😉